Hvordan ser vannmelon reddik ut og hvordan dyrke den?

Vannmelonreddiken er en spesiell nyutviklet hybridgrønnsak. Det viste seg som et resultat av å krysse en reddik og en enkel reddik. I dag skal vi snakke om hovedtrekkene til en slik kultur.

Denne hybriden er hvit på utsiden med en grønn fargetone, men i kuttet ligner den en frøfri vannmelon. Fargen på fruktkjøttet er intens rosa. Noen ganger inni er den knallrød eller lilla. Rotvekster er runde i form. Deres diameter når som regel 7-8 centimeter.

Denne typen anses som mindre saftig sammenlignet med vanlig reddik. Modne frukter har en rik smak; nærmere midten blir den litt bitter. Men rundt kantene er grønnsaken ganske søt. Skallet på grønnsakene vil smake bittert, da det inneholder litt sennepsolje.

Vannmelonreddik har et ganske høyt avlingsnivå. Omtrent 10 kilo moden frukt kan høstes fra en kvadratmeter areal.

Denne varianten modnes raskt nok. Egnet for konsum er ikke bare fruktene selv, men også deres unge løvverk. De kan legges til salater, kalde supper. Dessuten er denne grønnsaken ofte bakt, omgjort til næringsrik og sunn puré. I en stuet form kan den serveres til kjøtt og fisk.

Moden vannmelon reddik har en rik sammensetning. Den inneholder en stor mengde fosfor, jern, magnesium, natrium, vitaminer, niacin. Bruken av dette produktet vil øke immuniteten, forbedre funksjonen til hele organismen som helhet.

Rotavlingen til slike varianter har en spesielt positiv effekt på funksjonen til fordøyelsessystemet. Likevel bør du ikke bruke vannmelonreddik for de som har magesår og høy surhet. Tross alt vil en slik grønnsak irritere slimhinnene.

Nå skal vi se nærmere på hvordan man planter denne typen reddik. Første gang en slik grønnsak skal sås i slutten av april - midten av mai. Andre gang gjøres dette i juli, og tredje gang i august. Husk at planten oppnår sine største avlinger i tempererte strøk.

Frømateriale bør plantes på forberedt jord. Denne reddiken vil vokse godt både utendørs og i drivhus. Det er best å plante det på sandholdig leirjord og leirjord. Hvis jorda er for sur, tilsettes dolomittmel der. Enkel lime egner seg også til dette.

Det er best å plante en slik avling på de stedene der poteter eller agurker tidligere vokste. Samtidig anbefales det ikke å plante det etter kål, rødbeter og gulrøtter. Det er verdt å velge bare godt opplyste områder, beskyttet mot vinden.

Hagesenger for vannmelon reddik må forberedes om høsten. I dette tilfellet vil jorden allerede ha tid til å være godt mettet med gjødsel, alle mineralkomponentene vil ha tid til å oppløses i bakken.

Jorden må graves opp til en dybde på ca 30-35 centimeter. Organisk gjødsel tilføres umiddelbart der. Du kan bruke kompost (det er en full bøtte med en slik komponent per 1 kvm).Også mange gartnere bruker toppdressing, som inneholder fosfor og kalium.

På de forberedte sengene dannes det først furer. Dybden deres skal være ca 3-5 cm Husk at avstanden mellom tilstøtende hull skal være minst 10 cm Litt superfosfat må kastes inn i hver av dem. Fra oven er alt dette lett drysset med jord.

Legg 2 små frø i hullene som er laget. Alt dette er dekket med jordblanding. Deretter vannes avlingene godt med sedimentert vann. Alt dette er dekket med et dekkmateriale. Du kan bruke vanlig plastfolie. Frøplanter bør vises om 3-5 dager.

For å få en god høst, er det nødvendig å ta vare på en slik hybridavling.

Vannmelonreddik bør bare vannes med ren og fast væske. Samtidig kan du legge til en næringsløsning med aske til sengene, den vil fungere både som toppdressing og som vanning. Det er ett glass aske for en bøtte vann.

Kulturen må vannes gjennom en vannkanne med en dyse. Fukt den en gang om dagen. Hvis sommerværet er for varmt, utføres prosedyren umiddelbart to ganger om dagen: om morgenen og om kvelden. Hvis det er kraftig regn, utføres det et par ganger i uken.

Det anbefales også å fukte vegetasjonen ca 4-5 timer før høsting. For 1 kvm. m plantinger bør ha et gjennomsnitt på 10-15 liter vann. Husk at med overdreven fuktighet vil vannmelonreddik bli påvirket av forskjellige soppsykdommer.

Dessuten vil en slik reddik trenge forskjellig fôring.

• Kalium. I dette tilfellet kan kaliumsulfat brukes. For 1 kvadratmeter jord vil det være omtrent 10 gram av et slikt stoff. Det introduseres i prosessen med å grave opp jorden.
• Nitrogen. I dette tilfellet kan du ta salpeter (det er 15 gram stoff per 1 kvadratmeter planting). Du kan også bruke urea. Nitrogen påføres best et par uker før såing.
• Fosfor. Oftest brukes superfosfat for å mette jorda med fosfor. Den anbefales brukt om høsten.

Denne reddiken kan bli påvirket av ulike skadedyr.

• Kålflue. Denne parasitten gnager på løvet til avlingen. Oftest brukes hjemmelagde medisinske formuleringer for å bekjempe det. Det beste alternativet ville være en løsning med aske, med ammoniakk. Behandlingen utføres ved enkel sprøyting.
• Trådorm. Denne parasitten er en larve av fiberbiller. En oransje orm biter i frukten og danner et stort antall lange bevegelser i dem. Når en wireworm dukker opp, er det nødvendig å umiddelbart fjerne og brenne alt ugresset rundt, siden det er i dem slike skadedyr lever.
• Korsblomstrende loppe. Insektet lever av vegetasjonssaft og er i stand til å gnage ut områder på bladplater. For å bli kvitt korsblomstloppen kan tørr pollinering brukes, den utføres med en blanding av kalk og aske. I stedet for sistnevnte kan du bare legge til tobakksstøv. Du kan også bruke infusjoner med ulike komponenter (tomat- eller potettopper, malurt, løvetann, hvitløk, vaskesåpe, eddik).

I tillegg blir denne reddiken noen ganger syk.

• Blackleg. Denne sykdommen er ganske vanlig. Når den er skadet, begynner bunnen av reddiken å bli mørkere. Stilken blir mye tynnere over tid. I fremtiden dør unge skudd. Et svart ben utvikler seg på grunn av overdreven fuktighet, plutselige endringer i temperaturen.For å kjempe, bør du desinfisere jorda. For disse formålene brukes en løsning med blekemiddel.
• Keela. Denne sykdommen i rotsystemet forekommer oftest i for sur jord. Runde sel vises på røttene til planter. De begynner gradvis å mørkne og råtne. Som et resultat slutter kulturen å vokse og utvikle seg helt. For å overvinne sykdommen bør jorden desinfiseres, blekemiddel brukes til dette.
• Dunmugg. Sykdommen påvirker røtter og løvverk. Oljeaktige gule flekker kan sees på bladene. Også over tid vil et grått belegg begynne å vises på dem. Hvis du ikke starter behandlingen i tide, dør bladplatene rett og slett av. Oftest vises dunmugg på grunn av rikelig og langvarig nedbør. For å forhindre at det ser ut, er det nødvendig å varme opp alt frømaterialet på forhånd, behandle det i rennende kaldt vann og tørke det grundig.
• Fusarium. Med denne sykdommen påvirkes rotkragen, røttene og basen. Over tid begynner stilken å bli mørkere, løvet blir gult og faller av. Rotvekster vokser etter hvert veldig deformerte. For å unngå utvikling av fusarium, er det nødvendig å gjøre regelmessig vanning, desinfisere jorda rundt vegetasjonen.
• Grå råte. Oftest påvirker gråråte reddiken under spiringen. En grå blomst med små svarte prikker vises på kulturen. Videre begynner løvet å dø raskt. Sykdommen utvikler seg på grunn av for høye fuktighetsnivåer. Det kan også oppstå på grunn av skadelig plantenedbør som ikke ble fjernet fra stedet i tide. Alle forurensede deler må fjernes umiddelbart og fullstendig brennes. Etter det drysses reddiken med aske.
• Hvit råte. Sykdommen utvikler seg i den vegetative perioden eller under lagring. En hvit, luftig blomst dannes på rotvekster. Senere begynner de å råtne og dø. Hvitråte oppstår oftest på grunn av høy luftfuktighet. Ved infeksjon må du utføre alle de samme tiltakene som ved infeksjon med gråråte.
• Fomoz. Denne sykdommen kalles også tørråte. Når lesjoner vises, vises hvite flekker med små mørke prikker. Planten blir gradvis råtten, svak, senere dør den ganske enkelt. Phomosis utvikler seg på grunn av høy luftfuktighet og temperatur. Det kan også vises under lagring av rotvekster. For å forhindre det, må du behandle frøene nøye før planting.

Om sommeren må avlingen høstes gradvis, i flere trinn, ettersom rotvekstene modnes. Hvis du overeksponerer en slik reddik, vil den rett og slett miste all smaken. Et tomrom vil begynne å dannes i fruktkjøttet.

Ved begynnelsen av høstsesongen er det nødvendig å fullstendig rydde området for rotavlinger. Det er umulig å holde ut avlingen før frosten begynner. Innsamling bør kun utføres i tørt og klart vær.

Etter å ha fjernet grønnsakene fra jorden, får de tørke.